I 1969, som 13-åring fikk Constance sin første lørdagsjobb. Hun ble nå tvunget til å betale husleie, fordi hun hadde fått jobb.
Samme år nådde kranglingen med stefaren toppen. De hadde kranglet, og slo hverandre. Stefaren løsnet lærbeltet og slo henne med det i ansiktet. Han stumpet også en sigarett på hånden hennes.Ved en annen anledning tok han tak i haken hennes og dro ansiktet hennes gjennom kjøkkenvinduet. Constance anmeldte stefaren etter dette.
Det var også dette året moren oppbevarte det våte sengetøyet hennes i doble plastposer, før hun la det på sengen til Constance før hun skulle legge seg.
Når Constance var 15 år gammel flyttet moren, faren og 7 søsken til et nytt hus. Constance og de to største søstrene, Pauline og Patsy, ble boende i det gamle huset. Det var siste gang Constance bodde sammen med moren. Søstrene fikk komme på besøk til moren så ofte de ville, og var velkommen til å spise middag sammen med dem hver lørdag og søndag. Constance fikk aldri det tilbudet. Hun fikk aldri komme på besøk etter skolen eller komme å få middag på lørdager og søndager. Constance ble nødt til å betale alle utgiftene for de tre søstrene, strøm, husleie, mat og vann. Hun hadde på det meste tre forskjellige jobber samtidig, i tillegg til skole. Lørdagsjobben på klesbutikk, vaskehjelp før skolen mandag-fredag og som sykepleier hver natt til lørdag, natt til søndag og natt til mandag.
Når Constance var ung, bestemte hun seg for å bli advokat. Hun ville bli advokat slik at hun kunne hjelpe andre i samme situasjon som henne. Alle hun fortalte det til lo av henne. De fortalte henne at det var fint å ha drømmer, men de måtte være realistiske. Noe de mente hennes ikke var.
Etter å ha vært eneste forsørger for seg selv i 5 år begynte Constance i 1979 på universitet i Newcastle upon Tyne.
I 1983 kvalifiserte Constance seg som prosedyreadvokat etter å ha fullført ett år ved Inns of Court School of Law.
Link til bilde
Denne boka gav virkelig inntrykk. Boka forteller noe veldig viktig. Den forteller hvordan det er å vokse opp i et voldelig hjem, og hvordan det er å vokse opp uten noen som bryr seg rundt seg. Det er vondt å tenke på at noen faktisk har sånne folk rundt seg. Det er vondt å tenke på at ingen gjorde noe for å stoppe det heller. Hun kontaktet selv barnevernet og ville på barnehjem. Hun anmeldte stefaren. Faren sa bare at alt skulle ordne seg. Det ordnet seg aldri. Constance fikk ikke noen i livet sitt som brydde seg om henne.
Constance har skrevet flere bøker. "The Accused" og "Beyond Ugly", som er en oppfølger til "Stygg".
Jeg synes denne boka var utrolig bra. Det var virkelig min type bok. Jeg anbefaler den virkelig videre.

Så gøy at du allerede har lest boka ferdig! :) Kanskje du kan anbefale den videre til noen i klassen?
SvarSlettJeg synes du har skrevet en god anmeldelse av boka. Den høres ganske trist ut, men så bra at hun fikk det bedre i sitt voksne liv.
Leser du en annen bok for tida?
Ja, jeg leser Barnepiken av Kathryn Stockett :)
Slett