Siste blogginnlegg

Slutten av boka svarte absolutt til mine forventninger, i likhet med resten av boka. Slutten var virkelig ikke slik jeg trodde, så jeg ble veldig overrasket over slutten, men den var veldig bra. Når det var rundt 80 sider igjen av boka skjønte jeg at den kom til å ende på en annen måte enn det var lagt tilrette for gjennom hele boka. Den fikk plutselig en mer dramatisk og veldig annerledes slutt, men jeg er glad den endte som den gjorde.

Lars Kepler har igjen skrevet en utrolig bra krim, og jeg vil absolutt anbefale boka videre.


Bilde av forfatterne

blogginnlegg nr.2

Boka begynner med en skildring av Elisabet Grim, som er en 51 år gammel dame. Hun jobber som sykepleier på Birgittagården, en institusjon for vanskeligstile jenter mellom 12 og 17 år. Elisabet blir senere drept. 

Personer som er spesielt viktige i denne boka er selvsagt hovedperson og politietterforsker Joona Linna, drapsmistenkte Vicky, mediumet Flora Hansen og Vickys tidligere fostermor Elin. Også Daniel Grim, psykolog ved institusjonen og ektemannen til Elisabet er viktig.

Det meste av handlinga foregår i kronologisk rekkefølge, men med innslag av tilbakeblikk av og til. Eksempler på bruk av tilbakeblikk er fortiden til Joona Linna, Vicky, Daniel Grim og Flora Hansen.  

Det blir også brukt gjentakelse i boka, to personer blir drept på forskjellig vis, men  kroppene blir dandert på samme måte. Boka har flere spenningstopper, og et klart, uventet vendepunkt 

Ny bok

Denne gangen har jeg valgt boka Ildvitnet, som er den 3 boken i en serie på foreløpig 5 bøker. De andre bøkene heter Hypnotisøren, Paganinikontrakten, Sandmannen og Stalker. Bøkene er skrevet av det svenske forfatterparet Alexander Ahndorli og Alexandra Coelho Ahndorli, under pseudonymet Lars Kepler.

Bokas hovedperson er kriminaletterforsker Joona Linna. Han er finsksvensk og jobber som operativ etterforsker i Rikskriminalpolitiet i Sverige. Joona løser drap ingen andre klarer, og ser de utroligste sammenhenger. I boka får vi vite at det har skjedd noe fra fortiden hans, noe fra fortiden dukker opp, som åpenbart ikke bør dukke opp. "Han vet meget godt hvem Rosa Bergman er. Han tenker på henne hver dag, men hun burde ikke vite noe om ham. For hvis Rosa Bergman vet hvem han er, så er det noe forferdelig galt." og "Han kommer aldri til å finne ut hva som egentlig skjedde. Det har gått tolv år siden han mistet Summa og Lumi. De siste sporene etter dem ble visket ut med Rosa Bergmans aldersdemens." er eksempler på dette. Jeg har ikke kommet langt nokk i boka til å si noe om hvordan Joona er som person.

Jeg har lest Paganinikontrakten før, og synes den var veldig spennende, så derfor bestemte jeg meg for å lese denne.

Bilde av bok
Bilde av forfatterne