Siste blogginnlegg

Slutten av boka svarte absolutt til mine forventninger, i likhet med resten av boka. Slutten var virkelig ikke slik jeg trodde, så jeg ble veldig overrasket over slutten, men den var veldig bra. Når det var rundt 80 sider igjen av boka skjønte jeg at den kom til å ende på en annen måte enn det var lagt tilrette for gjennom hele boka. Den fikk plutselig en mer dramatisk og veldig annerledes slutt, men jeg er glad den endte som den gjorde.

Lars Kepler har igjen skrevet en utrolig bra krim, og jeg vil absolutt anbefale boka videre.


Bilde av forfatterne

blogginnlegg nr.2

Boka begynner med en skildring av Elisabet Grim, som er en 51 år gammel dame. Hun jobber som sykepleier på Birgittagården, en institusjon for vanskeligstile jenter mellom 12 og 17 år. Elisabet blir senere drept. 

Personer som er spesielt viktige i denne boka er selvsagt hovedperson og politietterforsker Joona Linna, drapsmistenkte Vicky, mediumet Flora Hansen og Vickys tidligere fostermor Elin. Også Daniel Grim, psykolog ved institusjonen og ektemannen til Elisabet er viktig.

Det meste av handlinga foregår i kronologisk rekkefølge, men med innslag av tilbakeblikk av og til. Eksempler på bruk av tilbakeblikk er fortiden til Joona Linna, Vicky, Daniel Grim og Flora Hansen.  

Det blir også brukt gjentakelse i boka, to personer blir drept på forskjellig vis, men  kroppene blir dandert på samme måte. Boka har flere spenningstopper, og et klart, uventet vendepunkt 

Ny bok

Denne gangen har jeg valgt boka Ildvitnet, som er den 3 boken i en serie på foreløpig 5 bøker. De andre bøkene heter Hypnotisøren, Paganinikontrakten, Sandmannen og Stalker. Bøkene er skrevet av det svenske forfatterparet Alexander Ahndorli og Alexandra Coelho Ahndorli, under pseudonymet Lars Kepler.

Bokas hovedperson er kriminaletterforsker Joona Linna. Han er finsksvensk og jobber som operativ etterforsker i Rikskriminalpolitiet i Sverige. Joona løser drap ingen andre klarer, og ser de utroligste sammenhenger. I boka får vi vite at det har skjedd noe fra fortiden hans, noe fra fortiden dukker opp, som åpenbart ikke bør dukke opp. "Han vet meget godt hvem Rosa Bergman er. Han tenker på henne hver dag, men hun burde ikke vite noe om ham. For hvis Rosa Bergman vet hvem han er, så er det noe forferdelig galt." og "Han kommer aldri til å finne ut hva som egentlig skjedde. Det har gått tolv år siden han mistet Summa og Lumi. De siste sporene etter dem ble visket ut med Rosa Bergmans aldersdemens." er eksempler på dette. Jeg har ikke kommet langt nokk i boka til å si noe om hvordan Joona er som person.

Jeg har lest Paganinikontrakten før, og synes den var veldig spennende, så derfor bestemte jeg meg for å lese denne.

Bilde av bok
Bilde av forfatterne

Barnepiken

Jeg har valgt boka "Barnepiken" av Kathryn Stockett. Handlinga er lagt til Jackson, Mississippi, på begynnelsen av 60-tallet. Boka handler om forholdet mellom svarte hushjelper og de hvite fruene de jobber for.
Jeg har nå lest 80 sider av boka, og har nå blitt kjent med de tre hovedpersonene. De heter Skeeter, Aibileen og Minny. Skeeter er en 22 år gammel kvinne, som ser hvor dårlig de svarte hushjelpene behandles av de hvite oppdragsgiverne, og bestemmer seg for å skrive ned deres historier. Skeeter får hjelp av Aibileen, den svarte barnepiken og hushjelpen til venninnen Miss Leefolt. Skeeter får også hjelp av Aibileens venninne, Minny, Minny er også en svart hushjelp, en frekk og spydig en. Ingen hvite fruer liker frekke og spydige hushjelper, men Minny er byens beste kokk, og det er derfor hun ikke får sparken.

Noe jeg undrer med over er hvor dårlig de svarte hushjelpene behandles. De hvite fruene blir oppfordret til å installere egne toaletter til hushjelpene, fordi "svarte folk har HELT andre bakterier og sykdommer som kan være farlige" for hvite. Det var ihvertfall det den andre venninnen til Skeeter sa, Miss Hilly, lederen i kvinneforeningen. De egne toalettene til hushjelpene blir installert ute. Det betyr at de må ut for å gå på do uansett hvordan vær det er ute.

Noe jeg synes er fint er at Skeeter ikke er som de andre hvite fruene. For Skeeter er det mer i verden enn bare å gifte seg å få unger. Skeeter har bestemt seg for å gjøre en forskjell for de svarte hushjelpene.

Link til bildet

Jeg valgte denne boka fordi jeg har sett filmen og synes den var veldig bra. Jeg gleder meg til å lese den videre.

Ferdig

Boka begynner med at Constance forteller om hele familien sin. Mamma, pappa, 5 søsken, stefar og 4 halvsøsken. Hun forteller også om forskjellige steder i Sør-London de har bodd gjennom årene. Constance hadde et problem med tissing i sengen, og ble, som eneste av til sammen 10 barn, mishandlet fysisk og psykisk av moren. Hun ble ved flere anledninger mishandlet i svime.

I 1969, som 13-åring fikk Constance sin første lørdagsjobb. Hun ble nå tvunget til å betale husleie, fordi hun hadde fått jobb.

Samme år nådde kranglingen med stefaren toppen. De hadde kranglet, og slo hverandre. Stefaren løsnet lærbeltet og slo henne med det i ansiktet. Han stumpet også en sigarett på hånden hennes.Ved en annen anledning tok han tak i haken hennes og dro ansiktet hennes gjennom kjøkkenvinduet. Constance anmeldte stefaren etter dette.

Det var også dette året moren oppbevarte det våte sengetøyet hennes i doble plastposer, før hun la det på sengen til Constance før hun skulle legge seg.

Når Constance var 15 år gammel flyttet moren, faren og 7 søsken til et nytt hus. Constance og de to største søstrene, Pauline og Patsy, ble boende i det gamle huset. Det var siste gang Constance bodde sammen med moren. Søstrene fikk komme på besøk til moren så ofte de ville, og var velkommen til å spise middag sammen med dem hver lørdag og søndag. Constance fikk aldri det tilbudet. Hun fikk aldri komme på besøk etter skolen eller komme å få middag på lørdager og søndager. Constance ble nødt til å betale alle utgiftene for de tre søstrene, strøm, husleie, mat og vann. Hun hadde på det meste tre forskjellige jobber samtidig, i tillegg til skole. Lørdagsjobben på klesbutikk, vaskehjelp før skolen mandag-fredag og som sykepleier hver natt til lørdag, natt til søndag og natt til mandag.

Når Constance var ung, bestemte hun seg for å bli advokat. Hun ville bli advokat slik at hun kunne hjelpe andre i samme situasjon som henne. Alle hun fortalte det til lo av henne. De fortalte henne at det var fint å ha drømmer, men de måtte være realistiske. Noe de mente hennes ikke var.

Etter å ha vært eneste forsørger for seg selv i 5 år begynte Constance i 1979 på universitet i Newcastle upon Tyne.

I 1983 kvalifiserte Constance seg som prosedyreadvokat etter å ha fullført ett år ved Inns of Court School of Law.

Link til bilde

Denne boka gav virkelig inntrykk. Boka forteller noe veldig viktig. Den forteller hvordan det er å vokse opp i et voldelig hjem, og hvordan det er å vokse opp uten noen som bryr seg rundt seg. Det er vondt å tenke på at noen faktisk har sånne folk rundt seg. Det er vondt å tenke på at ingen gjorde noe for å stoppe det heller. Hun kontaktet selv barnevernet og ville på barnehjem. Hun anmeldte stefaren. Faren sa bare at alt skulle ordne seg. Det ordnet seg aldri. Constance fikk ikke noen i livet sitt som brydde seg om henne. 

Constance har skrevet flere bøker. "The Accused" og "Beyond Ugly", som er en oppfølger til "Stygg".

Jeg synes denne boka var utrolig bra. Det var virkelig min type bok. Jeg anbefaler den virkelig videre. 

Stygg

Jeg har valgt boka stygg - historien om min barndom, av Constance Briscoe. Constance har skrevet en selvbiografi om barndommen. Hun ble brutalt mishandlet av moren, både fysisk og psykisk, gjennom hele oppveksten.

 

Jeg har valgt denne boka fordi jeg liker denne sjangeren, jeg synes den så bra ut og mange jeg kjenner har anbefalt den til meg. 

"Jeg tok av korken på flaska med blekemiddel, tynnet det ut med vann fra krana, drakk det og gikk og la meg. Jeg valgte Domestos fordi Domestos dreper alle kjente bakterier, og mamma hadde lenge sagt til meg at jeg var en jævla parasitt. Jeg følte meg veldig dårlig, glad og lei meg. Jeg var glad fordi jeg i kveld, hvis blekemiddelet virket, skulle dø. Ingen flere morgendager. Hipp, hipp hurra."

Link til bilder her og her